Jeg har opprettet en ny blogg på følgende adresse:

http://www.seem.in/blog

Bloggen du nå leser legges herved død. Jeg kommer ikke til å slette den, men den kommer ikke til å bli oppdatert.

Her er det en som har strikket Möbius-skjerf. Jeg er imponert.

Her er flere Möbius-bånd. Dette må jeg prøve en dag!

Det går sakte men sikkert framover med bunaden. Jeg tar den fram iblant og syr litt på den når tid og lyst er tilstede. I dag ble det sydd litt mens jeg så på første episode i sesong 3 av LOST. Serien blir mer og mer tåpelig for hver episode. Den krever med andre ord ikke min fulle oppmerksomhet, dermed blir det litt håndarbeide samtidig. Når jeg først har begynt å følge med, så må jeg fortsette med det. Jeg må jo se hvordan det går til slutt. Vel, nok om det. Når det gjelder verket, så ser jeg jo at det ikke er fullkomment på noen måte, ihvertfall på veldig nært hold. På avstand ser det fint ut. Og så skal det visstnok se jevnere ut etter en runde med dampstrykejern på full guffe. Folk kommer neppe til å studere disse broderiene like inngående som jeg selv gjør nå. Da må de i så fall krype langs bakken, i og med at bildeutsnittet er den nederste delen av stakken. Jeg tror forresten aldri jeg så to ganger på broderiene på noen bunad før jeg begynte å brodere selv. Eller på broderiene på noe annet for den saks skyld. Det er først de siste månedene at jeg har begynt å kaste beundrende eller kritiske blikk på puter, duker og liknende som jeg ser rundt omkring. Og på bunader. Jeg har lagt merke til at to drakter aldri er helt like, fordi det er levende mennesker som har sydd dem for hånd. Det gjelder ikke bare det som amatører som meg har sydd, men også drakter som man ser utstilt i butikker som selger denslags.

En ting jeg liker ved denne drakten er at den ser fin ut i dagslys, for broderiene ser nesten gullfargede ut, noe som gjør seg godt mot det røde stoffet. I dårlig lampelys derimot, ser det mer ut som gusjebrunt og gusjegrønt enn gull.

Jeg har strikket en genser. Den ble riktignok ikke ferdig før 1. juledag, men den ble omsider overlevert. Mottakeren er ikke så glad i å bli fotografert, så hun gjemte seg bak en av bestemors julegaver da jeg forsøkte å ta bilde av henne.



Den er nok litt for lang i armene, men den vil sikkert passe om et års tid. Jeg har lært raglanfelling her, men ellers har jeg ikke fulgt denne oppskriften. Jeg har brukt pinne nr 3,5 og smart-garn fra Sandnesgarn.

Jeg har også så smått begynt å brodere igjen, etter en måneds pause.

God jul og godt nytt år!

Nå er siste kurskveld overstått, og 7 uker har gått overraskende fort. Det var hyggelig med litt "syklubb", og en tålmodig lærer.

Jeg håper jeg finner ut av resten av brodreingen på egenhånd. Det tror jeg nok at jeg gjør, i og med at jeg har prøvd meg på det meste som er av motiver. Nå blir det mest gjentagelse av det jeg allerede har gjort, bortsett fra at det er noe nytt på forklet, veska og lua som ikke er på stakken, men dette ser overkommelig ut.

Bunadbrodering er muligens ikke den formen for håndarbeid som egner seg best for kollektivtransport, men på siste togtur fra Trondheim til Oslo satt det ingen ved siden av meg, derfor var jeg frimodig nok til å brette ut metervis med ullstoff utover et dobbeltsete, og jeg fikk brodert en god del. Det resulterte i en del oppmerksomhet fra medpassasjerene, ihvertfall fra den litt eldre garde, som ble henrykt over at "noen fortsatt holder på med sånt i våre dager". Nå ser det slik ut:



Den nederste delen av gitteret i blomstermotivet er ganske så sofistikert, og morsomt å sy. Gitteret øverst i blomstermotivet på bildet nedenfor ble litt for stort og grovmasket, jeg tror ikke jeg gidder rette det opp, men skal prøve å sy et litt mer finmasket gitter neste gang. Det er forresten noe galt med konturstingene til venstre for firkantene i midten.



Prøvelapp er visstnok en god oppfinnelse, men jeg må innrømme at den har blitt lite brukt. Det er toppen av optimisme å sy rett på bunaden uten å prøve seg på prøvelappen først, omtrent som å løse kryssord med kulepenn. Vel, nå løser jeg jo ikke kryssord, men jeg gjør matematikk med kulepenn, og det er omtrent like optimistisk.

Når det gjelder franske knuter, har jeg fortsatt ikke fått helt teken på det. Og hvis man først har rotet det til, er de vanskelige å ta opp. Man må gjøre kort prosess og klippe dem opp, men klipper man først opp en knute går jo ofte naboknutene med i dragsuget, med mindre man fester tråden mellom hver knute, noe jeg ikke gidder.

Når jeg ser på for eksempel denne siden, ser jeg jo at enkelte broderer langt mer strøkent enn jeg gjør. Her var det fine nærbilder av samme type drakt som jeg lager.

Jeg har strevd litt med de franske knutene, det er vanskeligere enn det ser ut for.  Hemmeligheten er å holde stoffet og tråden riktig, og å slippe tråden på riktig tidspunkt, slik at knuten blir pen og det ikke blir altfor mye krøll og ball på tråden. Jeg har laget et nett (gittersøm) inne i bæret. Jeg har ikke forsøkt meg på nettet inne i blomsten ennå, det skal være en annen type nett.

Det ble slett ikke så verst, om jeg skal si det selv, men det er alltid rom for forbedringer. Det skal jo broderes en god del slike blomster og bær før jeg er kommet rundt hele stakken.

Jeg er ikke helt fornøyd med "rutene" som er brodert med lys gult moulinegarn i midten av blomstermotivet. Det ble en del knoting, og garnet er jo annerledes å jobbe med enn ulltråden. Firkantene er ikke helt jevne, så det kan hende jeg tar det opp igjen og gjør det på nytt. Blitzen reflekteres ganske mye i det lyse, så det ser annerledes ut i virkeligheten enn på bildet. Vel, jeg kan jo trøste meg med at litt av sjarmen er at jeg har laget det selv.

Nå begynner det å bli morsomt, for et av hovedmotivene begynner å ta form. Det skal fylles med gittersøm, som jeg venter med til neste kurskveld om to uker (neste uke er det høstferie). Jeg aner ikke hvordan jeg skal angripe det på egenhånd.