Bunadbrodering er muligens ikke den formen for håndarbeid som egner seg best for kollektivtransport, men på siste togtur fra Trondheim til Oslo satt det ingen ved siden av meg, derfor var jeg frimodig nok til å brette ut metervis med ullstoff utover et dobbeltsete, og jeg fikk brodert en god del. Det resulterte i en del oppmerksomhet fra medpassasjerene, ihvertfall fra den litt eldre garde, som ble henrykt over at "noen fortsatt holder på med sånt i våre dager". Nå ser det slik ut:

Den nederste delen av gitteret i blomstermotivet er ganske så sofistikert, og morsomt å sy. Gitteret øverst i blomstermotivet på bildet nedenfor ble litt for stort og grovmasket, jeg tror ikke jeg gidder rette det opp, men skal prøve å sy et litt mer finmasket gitter neste gang. Det er forresten noe galt med konturstingene til venstre for firkantene i midten.

Prøvelapp er visstnok en god oppfinnelse, men jeg må innrømme at den har blitt lite brukt. Det er toppen av optimisme å sy rett på bunaden uten å prøve seg på prøvelappen først, omtrent som å løse kryssord med kulepenn. Vel, nå løser jeg jo ikke kryssord, men jeg gjør matematikk med kulepenn, og det er omtrent like optimistisk.
Når det gjelder franske knuter, har jeg fortsatt ikke fått helt teken på det. Og hvis man først har rotet det til, er de vanskelige å ta opp. Man må gjøre kort prosess og klippe dem opp, men klipper man først opp en knute går jo ofte naboknutene med i dragsuget, med mindre man fester tråden mellom hver knute, noe jeg ikke gidder.
Posted at 10:04 am by
Seem